Inspirerende historier
Gammel mann sitter i samme hjørne i 10 år og venter på datteren som sparket ham ut av bilen – dagens historie
En politimann ser en gammel mann sitte i hjørnet og får vite at han er hjemløs siden datteren hans forlot ham og fortsatt tålmodig venter på henne.
Hvor mange ganger har vi hørt om menneskets umenneskelighet mot mennesket? Vi tenker alltid på ondsinnede fremmede som ofrer ansiktsløse ofre, men ofte blir de grusomste handlingene praktisert av de vi elsker og stoler på.
Som politimann trodde James McGowan at han hadde sett det verste av hva menneskeheten kunne gjøre --- kriminalitet og vold - helt til han møtte Martin Duval og hørte hans hjerteskjærende historie.
Offiser McGowan falt inn på favorittrestauranten hans på slutten av skiftet, og siden hans vanlige stand var opptatt, ble han tvunget til å ta en annen - en som ga ham utsikt over gatehjørnet.
Servitrisen, Ferdy, kom bort for å ta imot bestillingen hans og så ham stirre på en eldre mann som satt på gatehjørnet og holdt en gammel veske til brystet. Klærne hans var filler, og skoene hans falt av føttene hans.
James hadde sjelden sett en hjemløs person i så dårlig form. 'Hvem er det?' spurte han Ferdy. 'Det er noe med ham...Det er noe galt der, og ikke bare at han er et gatemenneske.'
Ferdy ristet på hodet. 'Du har rett, offiser.' sa hun, 'Det må være en av de tristeste historiene jeg vet, og tro meg, jeg kjenner noen doozies!'
James stakk innom for en matbit på favorittrestauranten hans | Kilde: Unsplash
'Om den mannen?' spurte James. 'Du kjenner ham?'
Ferdy sukket. 'Han har vært på det hjørnet i ti år, og det har vært mange kvelder hvor jeg har matet ham,' innrømmet hun. 'Du skjønner, han tigger ikke eller går til lyene på suppekjøkkenene.'
Onde gjerninger vil bli oppdaget før eller siden.
'Hvorfor ikke?' spurte James. 'Det er noen gode programmer som kan hjelpe noen på hans alder ...'
'Han er egentlig ikke hjemløs, skjønner du,' sa Ferdy. 'Han ble forlatt.'
Servitrisen fortalte James historien om den gamle hjemløse mannen | Kilde: Pexels
James gispet. 'Forlatt?' spurte han. 'Har han familie?'
'Han fortalte meg at datteren hans fortalte ham at de skulle ut og kjøre, så stoppet hun bare og dyttet ham ut av bilen,' sa Ferdy. 'Så han bare sitter der. Han tror hun kommer tilbake, han tror hun elsker ham...'
James ba Ferdy skaffe ham en hamburger for å gå, og da han gikk ut av spisestuen, gikk han bort til gatehjørnet for å snakke med den skjelvende gamle mannen som satt der.
James satte seg rolig ned på bakken ved siden av mannen og ga ham hamburgeren. Så begynte han å snakke med ham. «Så» sa han da han så at den eldre mannen hadde det bedre. 'Hva heter du?'
Martin trodde fortsatt at datteren hans ville komme for å hente ham | Kilde: Pexels
Mannen smilte til ham. 'Jeg er Martin, Martin Duval.'
'Hvor lenge har du vært på gata Martin?' spurte James.
Martin så indignert ut. 'Jeg er ikke på gata!' han gråt. 'Datteren min kommer for å hente meg og ta meg hjem. Hun er bare litt sent ute...'
James spurte Martin hva hjemmeadressen hans var og tilbød seg å ta ham med hjem. 'Å,' sa Martin unnvikende. 'Det er greit! Sharon kommer snart. Jeg venter på henne.'
James oppdaget at Martins datter tjente inn pensjonen hans | Kilde: Unsplash
James bestemte seg for å undersøke Martin Duval, og oppdaget raskt at han var en tidligere ingeniør og visstnok hadde en god pensjon, og hadde sitt eget hjem i et hyggelig nabolag.
James' etterforskning indikerte at NOEN tok ut Martins pensjon, og bevæpnet med hjemmeadressen falt betjenten innom datteren. Han banket på døren og en sur-ansiktet kvinne med en sigarett mellom leppene hennes tok opp døren.
'Hva er det?' spurte hun kort. 'Jeg har skrudd ned musikken!'
'Jeg er her for å ta en velværesjekk av Martin Duval,' sa James til kvinnen.
Sharon bodde i farens vakre hus mens Martin bodde på gata | Kilde: Unsplash
Kvinnen tok tak i dørkarmen og stirret forskrekket på James. 'M-m-martin Duval?' stammet hun. 'Jeg er Sharon Duval, datteren hans. Faren min er ute for øyeblikket... Spiller kort med vennene sine...'
James smilte. 'Jeg venter!' sa han og stirret Sharon Duval inn i øynene. 'Jeg har ikke hastverk.'
Sharon var dødelig blek. «Se,» sa hun. 'For å være ærlig med deg, så vet jeg ikke hvor han er! Han har blitt litt senil...'
James nikket. 'I så fall må du bli med meg til distriktet og sende inn en savnet persons rapport,' sa han.
Sharon ble arrestert for tyveri og svindel | Kilde: Pexels
Men da Sharon kom til politistasjonen, fikk hun en overraskelse. Faren hennes satt i en stol og snakket med en sosialarbeider! Han så opp på henne og ansiktet lyste opp. 'Sharon! Jeg visste at du ville komme for å hente meg!'
Av vennlighet fortalte ikke James og sosialarbeideren Martin sannheten: at Sharon hadde forlatt ham slik at hun kunne innløse hans store pensjonssjekker hver måned og bo i huset hans.
Sorg og tristhet hadde drevet Martin til et sammenbrudd, men med omsorg og terapi kom han seg sakte og tok livet tilbake. Når det gjelder Sharon, tilbrakte hun flere år i fengsel for svindel og tyveri. Hvis offiser James McGowan hadde sett bort fra den triste hjemløse mannen, ville Martin Duval fortsatt sittet på det gatehjørnet.
Takket være James fikk Martin livet tilbake | Kilde: Unsplash
Hva kan vi lære av denne historien?
- Når vi tillater oss selv å føle medfølelse, kan vi hjelpe andre. James' empati førte til at han ønsket å hjelpe Martin Duval.
- Onde gjerninger vil bli oppdaget før eller siden. Sharon trodde hun hadde sluppet unna med sine forferdelige forbrytelser helt til James kom og banket på døren hennes.
Del denne historien med vennene dine. Det kan lyse opp dagen deres og inspirere dem.
Hvis du likte denne historien, vil du kanskje like denne om en mann som oppdaget at hans eldre nabo hadde bodd i bilen hennes i årevis.
Denne beretningen er inspirert av leserens historie og skrevet av en profesjonell forfatter. Enhver likhet med faktiske navn eller steder er rent tilfeldig. Alle bildene er kun for illustrasjonsformål. Del din historie med oss; kanskje det vil forandre noens liv. Hvis du vil dele historien din, send den til info@vivacello.org